At den fortier alt, er alt vi vet
om denne bortgang. Det er uten grunn
vi føler hat, respekt og kjærlighet
for Døden, hvis fortrengte maskemunn
og dystre trekk er klagende og kolde.
Fremdeles er vårt liv et rollefag.
I dette spill av kvaler og behag
er Døden tildelt ubehagets rolle.
Men da du gikk, brøt det inn på denne scene
et streif av virkelighet fra spalten der
hvor du gled ut: der farvene var rene
av riktig solskinn, virkelige trær
Vi spiller fortsatt, sier nøysomt frem
vår rolle – gjør den vanlige geberden.
Og du har blitt oss fjern. Du er blant dem
som er gått ut av stykket. Men din verden
kan ofte som en indre viten senke
seg gjennom oss og ryste oss som siv,
slik at vi henført, uten mer å tenke
på verdens bifall, spiller dette liv.
Rainer Maria Rilke (gjendiktet av Andre Bjerke)